Ukrainere i Volda ser usikkert på fremtiden

VOLDA: 24. februar markerte nøyaktig fire år siden Russland angrep Ukrainas hovedstad Kyiv. Flere ukrainere har sterke minner fra denne dagen. En av disse er den ukrainske Volda-beboeren Oleg Bezsmertnyi.

– Jeg har bursdag 24. februar så jeg husker det veldig godt.

Bezsmertnyi hadde nettopp vært på ferie i Ukraina, mens alt fremdeles var normalt. Han fikk nyheten om invasjonen på talemelding fra tanten sin. 

– Det var veldig spesielt, innrømmer Bezsmertnyi .

En annen ukrainsk volding, Anna Lukashuk, forteller at 24. februar 2022 også begynte som en hvilken som helst dag for henne og familien. De sto opp til vanlig tid og begynte å forberede seg til barnehage og jobb. Det var først da hun skrudde på TV-en at hun skjønte hva som hadde skjedd.

– Alle nyhetene handlet om det russiske angrepet, opplyser Lukashuk.

 Tøff periode

Mens Bezsmertnyi kom til Norge allerede i 2009, var Lukashuk og familien hennes fanget i Ukraina det første året av krigen. Alle broer ut ble bombet i stykker og de hadde verken mat, medisiner eller bensin.

– Barna spurte stadig om mat, men vi hadde ingenting, forteller Lukashuk.

Hun og barna flyttet til Norge ett år etter krigens start, og ett år senere fulgte mannen hennes etter. Det å flytte da de gjorde viste seg å være et godt valg for kun noen måneder etter at familien forlot huset sitt i Ukraina ble det bombet av russiske droner.

– Det er skummelt å tenke på at barna hadde vært i huset om vi ikke hadde flyttet, reflekterer Lukashuk

En ny hverdag

Lukashuk forteller at det første møtet med et nytt språk og en ny kultur i Norge var utfordrende, men at hun føler seg mer integrert nå etter å ha bodd i Volda i snart tre år. Hun forsøker å lære seg norsk hver dag ved å lese norske aviser og generelt kommunisere med folk på norsk. 

– Det meste er mulig så lenge man vil det nok.

 Lukashuk roser også Volda Læringssenter for all hjelpen og oppfølgingen hun har fått underveis i integreringsprosessen, selv om hun ikke lenger er elev der selv. Hun snakker blant annet varmt om lærerne som hun hevder ga henne en god start.

– Det var helt avgjørende for at jeg trives nå, konstaterer Lukashuk.

 Oleg Bezsmertnyi har jobbet med integrering av ukrainske flyktninger på Volda læringssenter siden 2022. Han synes det er svært givende å kunne hjelpe andre som står i en krevende situasjon.

– Vi på læringssenteret jobber hardt for at disse skal bli best mulig integrert, både med jobb og studier.

 Bezsmertnyi påpeker at mange av de som ender opp på læringssenteret opprinnelig ikke har hatt et ønske om å komme dit. Han mener derfor det er avgjørende at de får den hjelpen de trenger.

 – Ustabilt

Til tross for den nye hverdagen i Norge har både Bezsmertnyi og Lukashuk jevnlig kontakt med familien i hjemlandet.

Bezsmertnyi forteller blant annet om en fortvilet bror som ikke får kommet seg ut av Ukraina da han er innenfor pliktalderen for militær tjeneste. Broren bor ikke i et direkte utsatt området, men opplever stadig vekk strømbrudd.

  – Alt er generelt veldig ustabilt, uttaler Bezsmertnyi.

Håper fortsatt

På spørsmål om hva han håper på for fremtiden svarer Bezsmertnyi at han selvsagt håper krigen skal ta slutt, men at det er vanskelig å si når dette vil skje.

 – I starten tenkte man kanskje at krigen skulle vare i dager, uker eller måneder. Men nå har det plutselig gått fire år, avslutter Bezsmertnyi.

 Lukashuk er fremdeles like usikker på fremtiden nå som da hun ble intervjuet i samme avis for to år siden.

 – Vi lever bare fra dag til dag, sier Lukashuk.

 Tror du dere flytter tilbake til Ukraina når krigen er over?

 – Tiden vil vise. Nå har vi jo et nytt liv her i Volda.