Unge foretrekker å lese engelsk

LESEVANER: – Når det engelske utvalget er såpass bra i norske bokhandler, så blir det jo mer til at man kjøper de engelske bøkene.

Det sier elev Linnea Brekke Nes (19). Hun sitter i klasserommet sammen med medelevene Torkel Liaklev-Sørheim (19) og Johanne Ramsli Gjethammer (19) etter gjennomført norsktime ved Volda vidaregåande skule.

De er ikke aleine om foretrekke engelske bøker. Ifølge en fersk undersøkelse av Norli, velger mesteparten av dagens unge engelsk litteratur over norsk.   

– Man får et mer komplett bilde av innholdet. Ved å oversette, risikerer man å miste noe i konteksten av språket eller måten språket er brukt, sier Liaklev-Sørheim. 

– Hvis man skulle lest på norsk, så blir det ikke det samme, legger Gjethammer til.

Hun og Nes forteller at TikTok er en god kilde til bokanbefalinger. 

I 2025 kunne det amerikanske forretningsmagasinet Forbes melde at emneknaggen BookTok hadde over 370 milliarder visninger. 

En populær sjanger på BookTok, er romantasy, som kan beskrives som en blanding av fantasy og romantikk. 

– Det er ikke romantasy jeg leser mest av, men hadde det kommet ut på norsk, så hadde jeg lest det, sier Nes.

Det har ikke vært et bevisst valg fra hennes side å velge engelsk over norsk.    

– Norsk er et veldig fint språk, så det er synd at engelsk dominerer bokmarkedet og at ungdommen leser på engelsk.

– Norsk litteratur mangler kanskje bredde og utvalg, legger Liaklev-Sørheim til.  

– Norsk rettskriving har ingen status lenger

Margrete Trovåg, lektor i norsk og engelsk ved Volda vidaregåande skule, sier seg enig med ungdommene.

– Norsk litteratur er kanskje mer egna for lesere som meg selv enn for 18 og 19 åringer.

– Jeg forstår godt at de leser engelsk. Når jeg hører hva slags sjangere de foretrekker, ser man at utvalget ikke er helt det store, sier Trovåg.

Samtidig oppstår det blandede følelser når hun hører hva ungdommene leser.

– Som engelsklærer synes jeg det er flott at de leser på engelsk. Som norsklærer synes jeg selvfølgelig at de burde lese mer på norsk.

Det er ikke uten konsekvenser at engelsk dominerer ungdommenes lesevaner.

– Norsken blir jo prega av det, det er ikke til å stikke under stol, sier Trovåg.

Når man er omgitt av engelsk, mener hun at man lager nye begreper på norsk som er basert på det engelske. Dette ser hun når hun underviser i de to faga.

– Før fant jeg norwenglish i engelsken, men nå er det helt motsatt. Jeg finner engelsk i norsken i stedet.

I tillegg til at ordtilfanget blir påvirka, blir også rettskrivinga prega. 

– Det har hendt at jeg har undervist en klasse i både engelsk og norsk. Da har jeg sett at den samme eleven kan få en kjempegod karakter i engelsk, men en helt middels i norsk, fordi eleven ikke behersker den norske rettskrivinga, sier Trovåg.

Ungdommer lever i en annen virkelighet nå enn før

Biblioteksjef Hanne Grindalmen ved Volda folkebibliotek, har også lagt merke til en engelsk tendens hos sine besøkende.

– Engelsk er et språk vi bruker mye mer nå enn før. Mange ungdommer er på nettet og kommuniserer med andre rundt omkring i verden, og konsumerer filmer og serier på engelsk, sier Grindalmen. 

– Det at de også velger å lese på engelsk, er egentlig ikke så rart i det hele tatt.

Biblioteket har tilpassa seg den økende etterspørselen etter engelske bøker. Det er skilt mellom engelske og norske bøker på hyllene både for voksne og for barn og unge.

Men noen BookTok-hylle har de ikke.

– Vi foretrekker å veksle mellom hva vi promoterer og formidler til brukerne våre. Det har også vært diskusjon om det å ha fokus på BookTok er riktig. Er det alltid bøkene som går viralt på TikTok som er de gode bøkene? 

Grindalmen forteller at de mest populære bøkene på biblioteket for unge lesere, er tegneserier, manga, romantikk og fantasy. 

Fellesnevneren her er at få av de originalt er på norsk. 

I Norlis undersøkelse gjort blant 300 kundeklubbmedlemmer mellom 16 og 23 år, svarer under 2 prosent at de kun leser norsk, og litt over 7 prosent foretrekker å lese norsk. 

Til sammenlikning svarer litt over 39 prosent at de kun leser engelsk, og nesten 43 prosent foretrekker å lese engelsk. 

Selv om ungdommene i undersøkelsen nok leser noe mer enn landsgjennomsnittet, i og med at de er medlemmer av Norlis kundeklubb, sier undersøkelsen likevel mye om målgruppas lesevaner.

Grindalmen synes det er bra at ungdommen leser, men påpeker samtidig viktigheten av å lese norsk.

– Det handler om dannelsen og utviklinga vår. Evnen til å lese og tolke tekster er med på å styrke kognisjonen vår. Desto mer du leser, desto bedre blir du i din egen utøvelse av språket.

Er norsk litteratur trua?

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt hos Den norske Forleggerforeningen, peker også på viktigheten av å lese norsk.

– Du skal beskrive og forstå samfunnet du er i, og du skal ytre deg i ulike sammenhenger. Da er det å ha et godt ordforråd viktig for å lykkes både på arbeidsmarkedet og ellers i samfunnet, sier Borgundvaag.

Den norske Forleggerforeningens egne tall bekrefter også en økt preferanse for engelsk litteratur. 

I Leserundersøkelsen fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen fra 2021, viser andel leste bøker på norsk for aldersgruppa 16 til 24 år 61 prosent, og andel bøker på engelsk 37 prosent. 

I 2023 viser derimot andel leste bøker på norsk 47 prosent, og andel bøker på engelsk 51 prosent.

Preferansen for engelsk litteratur har med andre ord økt med 14 prosentpoeng på to år. 

Selv når det fins en norsk oversettelse, velger ungdommen gjerne originalutgava.

I 2024 gjorde det norske forlaget Bonnier et eksperiment for å se hva unge lesere velger når de får tilbud om både norsk og engelsk. 

De utga en bok på norsk og engelsk samtidig. Det eneste som skilte de fra hverandre utenom språket, var prisen; den norske utgava hadde ti kroner lavere pris enn den engelske.  

Flest valgte likevel den engelske utgava.

På spørsmålet om den engelske trenden truer den norske litteraturen, svarer likevel Borgundvaag klart nei. 

– Det har vært relativt stabilt på rundt 2000 nye titler hvert år for norsk litteratur i allmennmarkedet. Også omsetningstalla er stabile. Om det at flere unge leser engelsk er en trend som holder seg, er for tidlig å si. 

– Foreløpig går det ganske bra for norsk litteratur, stadfester Borgundvaag.

Han forteller at tall fra Leserundersøkelsen også indikerer at når unge voksne bikker 30 års alderen, øker norskandelen igjen.

Barn og unge i fouks

For de som savner norske satsinger på litteratur for unge voksne, er det flere gode nyheter.

Forlaget Cappelen Damm lanserte i år LUV, som er en satsning på litteratur for unge voksne. Forlaget beskriver satsningen selv som lettleste bøker med sterke karakterer, hete romanser og serier man kan sluke. 

Her velger forlaget å framheve de norske oversettelsene av bøker innafor de regjerende BookTok-sjangrene romantikk og romantasy. 

I tillegg bruker nå forlaget Aschehoug nye metoder for å kjappere oversette bøker til norsk.

Det er ikke uten grunn at litteratur for unge er i fokus.  

PISA-undersøkelsen fra 2022 viste at så mye som hver femte jente og hver tredje gutt hadde kritisk lave leseferdigheter.

De norske elevenes gjennomsnittlige prestasjoner i lesing var på det laveste nivået som er målt for lesing i Norge. 

Norske barn og unge har med andre ord trengt et leseløft.

Derfor har vi blant annet fått en ny leselyststrategi for 2024 til 2030. Regjeringen har i tilegg valgt å bruke én milliard kroner ekstra fra og med i år på å løfte leseferdighetene til norske elever.  

Den norske Forleggerforeningen kan fortelle at det økte fokuset har hatt positiv effekt. Det er bare noen få dager siden de fikk det siste kulturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå. 

Det viser at boklesinga øker. 

– Lesinga går faktisk mest opp for de yngste aldersgruppene. De unge leser mer nå enn før, og det er vi glade for, forteller Borgundvaag.