GRIMSTADVATN: Flott gjeng på tur.

Usynlig fare for fugler 

Etter at en svane fløy inn i en kraftlinje ved Grimstadvatnet naturreservat forrige uke, varsler Linja AS ytterligere tiltak. Seniorforsker Bård Stokke ved NINA peker på at kraftlinjer er en betydelig kilde til fugledød. 

Publisert

HAREID: Mandag 16. februar traff en svane en høyspentledning ved en bolig og utløste brann i både et naust og et frittstående anneks.

NATURSKJØNT: Snødekt trasé gjennom skogsområdet der kraftlinjene går.

Linja AS skriver til Nærnett at de er kjent med utfordringene knyttet til fugletrekk i området.

– Det er en omfattende operasjon å legge om til jordkabel. Som alternativ til omlegging er det montert fugleavvisere på ledningen. Dette er en løsning som statistisk har vist god effekt. Siste hendelse viser behov for ytterligere tiltak, skriver selskapet.

Hva disse tiltakene konkret innebærer, har de ikke utdypet.

Ifølge Linja AS er omlegging til jord vurdert i en langtidsplan. Det er også lagt trekkerør på deler av strekningen i forbindelse med andre tiltak i området. Selskapet har imidlertid ikke oppgitt noen tidsplan for når en eventuell nedgraving kan bli gjennomført.

Ikke uvanlig

Seniorforsker Bård Stokke ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener fuglekollisjoner ikke er enkelthendelser.

ENGASJERT: Seniorforsker Bård Stokke under feltarbeid.

– Fuglekollisjon med kraftlinjer er en ganske betydelig kilde til fugledød på verdensbasis, sier Stokke.

Han viser til en studie fra Trøndelag der mellom 4 og 12 prosent av bestanden av storfugl og orrfugl døde som følge av kollisjon med kraftlinjer.

– Det er et ganske høyt tall, og det kommer i tillegg til andre kilder til dødelighet, som jakt eller predasjon fra rovdyr.

Jordkabel er kostbart

Linja AS har tidligere vist til at omlegging til jordkabel er en omfattende og kostbar operasjon, og at det derfor er montert fugleavvisere på linjene som avbøtende tiltak.

Stokke er tydelig på at nedgraving i utgangspunktet er effektivt.

– Nedgraving av linjer er et svært godt tiltak for å forhindre fuglekollisjoner, men det er trolig økonomiske kostnader som er hovedårsaken til at det ikke blir gjort oftere, sier han.

Ifølge Stokke er det ikke uvanlig at fugler treffer kraftlinjer.

– Når fugler flyr tidlig om morgenen eller om kvelden, er kraftlinjene nesten fargeløse. Da kan de være vanskelige å se når fuglene kommer i stor fart.

I områder med mye fugletrekk øker risikoen ytterligere når linjene legges som luftspenn.

USYNLIG: Kraftlinjene kan være vanskelige å få øye på.

Mer fokus på biologisk mangfold

Stokke mener naturinteresser generelt har blitt nedprioritert.

– Vi ser et globalt tap av biologisk mangfold, og da må hensynet til naturen veie tyngre i beslutningsprosesser.

Når elektrisk kraft defineres som en stor samfunnsinteresse, åpner regelverket for dispensasjoner også i verneområder. Ifølge forskeren bør ikke samfunnsinteresse automatisk bety at naturhensyn skyves til side.

Powered by Labrador CMS