Vanylven FK setter jentefotballen i fokus

VANYLVEN: I en liten kommune med synkende folketall klarer Vanylven FK å holde liv i jentefotballen. Nøkkelen ligger i miljøet, rollemodeller og et tydelig fokus på trivsel.

– Målet er egentlig ganske enkelt: så mange som mulig, så lenge som mulig, sier trener Grethe Ervik.

Selv i en liten klubb har jentefotballen stått relativt sterkt over tid. Flere peker på at det ikke skyldes en konkret satsing, men en kombinasjon av miljø, kontinuitet og engasjerte trenere. Over flere år har klubben klart å sette jentefotballen mer i fokus, noe som ikke er en selvfølge i små lokalsamfunn.

Tidligere spillere fra mindre steder trekkes frem som en forklaring.

– Spillere som Vilde Hasund og Anna Jøsendal viser at det er mulig å nå langt, selv om du kommer fra en liten plass, sier Ole Per Kragset.

Spillerne Kragset snakker om har begge nådd toppnivå. Hasund spiller i dag for Hammarby og landslaget, mens Jøsendal gikk til Liverpool i januar og har også spilt for landslaget.

Han mener slike forbilder har stor betydning for rekrutteringen i klubben, og at det gir unge spillere noe konkret å strekke seg etter. Samtidig skaper det stolthet lokalt når spillere fra bygda lykkes på høyere nivå.

Samtidig handler det ikke bare om toppspillere. I hverdagen møter jentene også kvinnelige trenere og lagledere.

– Det er viktig at jentene har rollemodeller tett på i hverdagen, sier Ervik.

Samholdet driver laget

Blant spillerne er det særlig én faktor som går igjen: samholdet.

– Det som er mest gøy, er at vi har veldig godt samhold, sier spiller Pernille Ystebakk.

Flere av jentene går på samme skole og møtes både i klasserommet og på trening. Det skaper tette relasjoner og gjør at laget fungerer godt også utenfor banen.

– Vi ser hverandre nesten hver dag, og det gjør at vi blir godt kjent, sier Sofie Alma Ervik Røys.

J14 hevdet seg godt med seier i både Nordfjord Cup og Selje Cup, samt  andreplass i Førde Cup. Ifølge spillerne selv er noe av forklaringen det gode samholdet i laget. Når relasjonene sitter, blir det enklere å samarbeide og stole på hverandre i kamp.

– Vi kjenner hverandre så godt, og da spiller vi bedre sammen, sier Ystebakk.

Tidlig grep klubben har også gjort konkrete valg som har hatt effekt. Ett av dem var å dele opp jente- og guttelag tidligere enn før.

– Vi så at noen jenter holdt på å falle fra på miksede lag. Etter at vi delte opp, fungerte det mye bedre, sier trener Sigve Slagnes.

Grepet har bidratt til at flere jenter har blitt værende i fotballen over tid, og har gitt et tryggere miljø der flere tør å utvikle seg i eget tempo.

Frafall etter ungdomsskolen 

Men det er én utfordring som gjør at flere ikke fortsetter.

– Mange slutter når de blir 16–17 år, særlig når de må flytte for å gå på videregående, sier Kragset.

Vanylven mangler egen videregående skole, og det gjør overgangen vanskelig for mange spillere. Når hverdagen endrer seg, blir det også vanskeligere å prioritere fotball.

– Det er nok den største utfordringen vi har, sier han.

Dette gjelder ikke bare Vanylven, men også flere små klubber i regionen, hvor spillergrunnlaget allerede er begrenset.

Mer enn bare trening 

For å holde på spillerne handler det om mer enn det som skjer på banen.

– Det sosiale er ekstremt viktig, kanskje enda viktigere enn på guttesiden, sier Kragset.

Trenere i klubben jobber derfor bevisst med å skape et miljø der spillerne trives, både på og utenfor banen. Sosiale tiltak, samlinger og aktiviteter utenom trening blir brukt aktivt for å styrke fellesskapet.

Til syvende og sist handler satsingen om mer enn resultater.

– Det viktigste er at jentene har det gøy og har lyst til å fortsette, sier Slagnes.