- Vi må vi se hele barnet, ikke bare tennene

SØRE SUNNMØRE: I løpet av de siste årene har antallet bekymringsmeldinger fra tannhelsetjenesten til barnevernet økt betraktelig. Statistikk fra SSB viser at det i 2022 ble sendt seks bekymringsmeldinger fra tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal. I 2024 var tallet steget til 32.

Kan tyde på omsorgssvikt 

- Vi blir jo bekymret allerede når vi ser at et barn ikke møter til tannbehandling, til tross for at vi gjør flere forsøk på å kalle inn barnet og komme i kontakt med foreldrene. 

Det forteller overtannlege Hege Myklebust som peker på konsekvensene barna kan få av å ikke få nok hjelp med tannpuss. 

- Et typisk varseltegn er at foreldra ikke oppsøker tannklinikken, selv om barnet trenger tannbehandling, har mange store hull i tennene eller har andre tannskader.

Samtidig understreker Myklebust at det ikke bare handler om tenner. Også barnets generelle tilstand og samspillet med foreldrene blir lagt merke til. 

- Det kan være forskjellige tegn som vi ser på. Det kan være barn som har dårlig hygiene, ikke bare munnhygiene, men generelt. De kan være skitten i tøyet eller være kledd feil for årstiden. For eksempel hvis barnet kommer med sandaler midt på vinteren. Vi kan også bli bekymra når vi ser at foreldre ikke hjelper barna til nødvendig behandling eller tannpuss, til tross for at vi anbefaler det.

Dialog med foreldrene 

Myklebust mener at tallene ikke nødvendigvis tyder på en økning i antall tilfeller av omsorgssvikt, men peker heller på en annen forklaring. 

- Jeg tror ikke barna har det noe verre nå enn tidligere, men tror vi er blitt mer oppmerksomme på barna. At vi i tannhelsetjenesten har fått enda mer fokus på å se om barnet har det bra. 

Myklebust forteller at det er viktig å ha en dialog med foreldrene i oppfølging av barna. 

- Vi ønsker jo at de skal få det til, men hvis vi ser at det ikke blir bedre, så er vi også forpliktet å si til foreldre at vi må melde fra til barnevernet. 

Viktig å følge med 

Etter at tannhelsetjenesten har sendt en bekymringsmelding er det blant annet Torill Vinjevoll som tar saken videre. Hun er assisterende barnevernsleder i Søre Sunnmøre, og ser på bekymrinsgmeldingene de blant annet får inn av tannlegekontorene.

- For at det skal bli en barnevernssak, så skal det være bekymring for omsorgssvikt. Dårlig tannhelse kan være et symptom på omsorgssvikt.

Torill sier samarbeidet med tannhelsetjenesten fungerer godt.

- Vi er veldig avhengige av at de som er eksperter på ting følger med på og ser etter ting som ikke er helt normalt. Der stoler jeg helt på tannhelsetjenesten. At de fanger opp det de skal fange opp.

Hun poengterer viktigheten av at alle instanser rundt barnet sender inn bekymringsmelding til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt. Vinjevoll tror økt oppmerksomhet er en viktig forklaring på hvorfor antallet bekymringsmeldinger har økt. 

- Tannlegene gjør et veldig godt systematisk arbeid som gjør at de fanger opp mer enn før. De er veldig oppmerksomme på om barn kan være utsatt for omsorgssvikt. De har høyt fokus på dette i opplæringen til tannlege og tannpleier.

Har rett til hjelp

Fra du er liten er tannlegen en av få instanser hvor barn får jevnlig oppfølging. Plukkes alvorlige mistanker opp der, skal det videreformidles til barnevernet.

- Hvis det er veldig dårlig tannhygiene over tid og tannlegen har prøvd og kommet med råd og ting blir ikke fulgt opp, så er det en viktig informasjon til oss om situasjonen til barna. Barn har rett på helsehjelp, så hvis barnet ikke møter opp flere ganger kan det være nok til å måtte ta en prat, sier Vinjevoll. 

Overtannlege Myklebust mener at dersom det sendes inn en bekymringsmelding, betyr det  nødvendigvis ikke at det er begått et overgrep. 

- Heldigvis så kan våre bekymringer være grunnløse. Det er ikke om å gjøre at vi har rett. Vi er her bare for å se til at barnet har det så godt som mulig og for å forsikre oss om at barna får det de trenger. 

De ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten får opplæring i tematikken gjennom både utdanning og kurs. Et av programmene heter Kunnskapsreisen, hvor de blir kjent med en jente som har vært utsatt for seksuelle overgrep. 

- Jenta forteller om hvor vanskelig det var for henne å gå til tannlege. Hun var ganske fortvilt for at tannlegen bare var streng og ikke så at det egentlig var et barn som trengte hjelp som satt i stolen, sier Myklebust. 

Et stort puslespill

De senere årene har det blitt økt fokus på tematikken, også i undervisningen av tannleger og tannpleiere. Seniorforsker Ewa Hovden jobber ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og mener det er et viktig tema å ta opp.

- Når det gjelder omsorgssvikt, så vet vi at de barna ofte kan ha dårligere helse enn andre barn. Ubehandlet karies og dårlig munnhygiene kan være noe en ser oftere hos denne gruppen enn hos resten.

Hovden legger til at det ikke finnes noen enkel fasit på hva man skal se etter.

- Det finnes flere typer tegn man kan oppdage, men det er viktig å huske på at man må se på den helhetlige situasjonen for hvert enkelt barn.

På tannhelsens kompetansesenter jobber hun med tematikken omsorgssvikt, hvor hun har et ekstra fokus på vold og overgrep mot barn.

- I de mest alvorlige tilfellene vil tannhelsetjenesten samarbeide med politiet og Statens Barnehus. Dette er tilfeller hvor det meldes om mulig vold eller seksuelle overgrep. Da vil barna ofte møtes til et tilrettelagt avhør hos Statens barnehus. Det vil ofte også være naturlig med en klinisk rettsodontologisk undersøkelse av barna. 

Hovden mener at det er viktig å få fram at det ikke bare er tannlegene som kan oppdage tegn på omsorgssvikt. Også tannpleiere og tannhelsesekretærer er med i regnestykke.

- Vi mener at tannhelsepersonell er en viktig brikke i det store puslespillet. For det er et komplekst puslespill som legges for å oppdage omsorgssvikt, vold og overgrep. Så jeg er veldig glad for at viktigheten av tannhelsetjenesten kommer fram.