Brannmann: – Dette skulle vært på service for 32 år siden
Ikke alle har oversikt over hvor ofte man skal bytte ut brannslukningsapparat. For å øke brannvettet var det åpen dag på Volda brannstasjon tirsdag. Brannsjef Roy Inge Heltne har klar tale: – Det viktigste er å ha en plan.
VOLDA:
– Hæ, mener du det? sier studenten Sander Allman (25).
En av brannmennene på åpen dag nettopp fortalt at det står 1983 inngravert nederst på det ene brannslukningsapparatet hans. Det andre apparatet var sist sjekket i 2007.
– Hvordan skal dere komme dere ut?
En undersøkelse gjort av Kantar for Brannvernforeningen viser at 8 av 10 nordmenn ikke har hatt brannøvelse hjemme. Brannsjef i Volda Roy Inge Heltne mener at noe av den viktigste forebyggingen er å vite hva man skal gjøre hvis det brenner.
– Hvis det skulle oppstå en brann som gjør at dere ikke kommer dere ut av inngangsdøra, hvordan skal dere komme dere ut da? Et vindu, en veranda, er det høyt ned, og har dere i så fall brannstige? Ha en plan, oppfordrer han.
– Vi prøver å ha brannøvelse hver måned
En morgen for et par uker siden våknet studenten Sander Allman (25) av at brannalarmen gikk.
– Hele vaskerommet var røyklagt. Heldigvis ble det ingen brann, men vi fant ut at røyken kom fra de veldig gamle tørketromlene våre, forteller han.
I følge Brannvernforbundet er det fare for at elektriske anlegg i eldre hus ikke er tilpasset til dagens strømforbruk. De oppfordrer til å få en godkjent installatør til å se om en oppdatering trengs.
Sander er blant studentene i Volda som bor i et gammelt trehus.
– Vi kontaktet utleier, og i løpet av et par dager hadde vi to nye tørketromler, forteller Sander.
Han råder spesielt studenter om å ikke være redde for å spørre utleier om brannsikkerheten der man bor.
– Det er viktig å stå på krava, sier Sander.
— Vi prøver også å ha brannøvelse minst én gang i måneden, for å passe på at alle gutta vet hva de skal gjøre, forteller han.
Forebygg så godt dere kan
– Det er viktig å teste røykvarslerene med jevne mellomrom, forklarer brannsjefen.
Det finnes flere ulike røykvarslere som krever forskjellig vedlikehold. Noen har batterier som må byttes hvert år, mens andre kan vare i opptil ti år.
Heltne oppfordrer også til å teste røykvarslerne når man kommer hjem fra sommerferie.
– For dere vet ikke hva som har skjedd de månedene dere har vært borte. Kanskje batteriet gikk ut i mellomtiden, sier han.
Lading av elektronikk om natten peker han også på som en mulig synder som kan gjøre risikoen for brann høyere.
– Dette gjelder ikke minst elektriske sparkesykler og sykkelbatteri. Ikke ha de inne på lading når dere sover, instruerer brannsjefen.
– Alle skal være redde for brann. Det er veldig trasig å oppleve det, sier Heltne.
Studenter må være ekstra obs
Heltne har også noen tips til studentene i Volda og resten av landet.
– Jeg vet at mange som leier ut hus er ikke flinke nok til å tenke på brannsikkerhet i utleieboligene sine. Så det må dere som leier også være veldig obs på, advarer han.
Han understreker viktigheten av røykvarslere på alle soverom, i tilfelle uhellet skulle være ute.
– Svidde grandiser har jeg sett mange ganger. Både på studenthybler og i andre hjem, forteller Heltne.
Han beskriver røykfylte hus med folk som sover. Og en sort grandiosa i ovnen.
– Så hvis du kommer hjem fra fest om natten, ta heller en brødskive med pålegg fra kjøleskapet, oppfordrer brannsjefen.
To brannslukningsapparat
Studenten Sander finner frem brannslukningsapparatene de har i huset.
– Dette ser ganske nytt ut, mens dette er nok for gammelt, sier han og peker på ett stort og ett bittelite apparat.
På Volda brannstasjon sin åpne dag kan man få brannslukningsapparatene sine sjekket av profesjonelle.
– Kanskje vi skal ta med disse bort og sjekke? spør Sander. Så har vi gjort det, liksom.
På brannstasjonen kryr det av barn og voksne, alle tilsynelatende like ivrige på å prøve å slukke sin første brann. Sander går bort til en av brannmennene og spør om de kan ta en titt på apparatet hans.
To overraskede blikk møtes når de undersøker apparatet.
– Dette skulle vært på service for 32 år siden, sier han.
1983 er inngravert på bunnen av den ene brannslukkeren.
Det er altså 17 år eldre enn Sander.
– Men kan jeg prøve å slukke liksom-brannen deres med disse? spør Sander.
Brannmannen svarer nei, for slikt pulver skal de ikke ha i naturen.
Ifølge Norsk Gjenvinning er nemlig innholdet i gamle apparat miljøskadelig, og hele apparatet skal gjenvinnes som farlig avfall.
– Veldig billig livsforsikring
– Det er mye bedre å betale 550 kroner hvert tiende år for ny brannslukker, enn å ikke være sikker på at alt er i orden, sier brannmann Jørgen Hofsrud.
Han forteller at brannvesenet innimellom har tilsyn i studentkollektiv.
– Dette er et typisk tilfelle. Enten så er det ikke brannslukningsapparat i det hele tatt, eller så har de gått ut på dato for lenge siden, sier han.
Sander sin brannslukker viser imidlertid grønt på trykkmåleren.
– Skal ikke det vise om apparatet fungerer eller ikke?
– Det skal vise trykker i apparatet, men pulveret har mest sannsynlig klumpet seg i bunnen. Akkurat det vises ikke på den måleren, så man skal ikke alltid ta den for god fisk, forteller brannmannen.
– Nei, det er nok sjakk matt for denne, altså, avslutter Hofsrud.
