Jakter på fine naturopplevelser

VANYLVEN: — Mitt beste minne fra jakt, er fra en tur der jeg ikke skjøt et eneste skudd, forteller Øyra.

I kurset spør hun hva kursdeltakerens indre motivasjon er for å bli jeger. Det hjelper ikke å like å skyte, dette er fem sekunder av hva jakting faktisk går ut på.

Hun sier at for å like å drive jakt må du sette pris på andre aspekt med hobbyen enn selve skytingen. For henne handler det både om naturopplevelsen og det sosiale.

Når du er på jakt ligger du lenge i kulda og kikker ut i naturen, tidlig mens sola står opp.

Ufarlig og ydmyk i møte med andre

Et av temaene på kurset er etikk. Hvordan man skal opptre i rollen som jeger, også når du ikke er på jakt.

Hun viser frem en rekke situasjoner du kan stå i som jeger. Disse handler om hvordan en jeger forholder seg til andre. Du skal ha uladd våpen når du møter andre på tur, du skal også tydelig symbolisere med kroppsspråket at du er ufarlig og ydmyk.

Du vet ikke hva de du møter har opplevd, og hvilke assosiasjoner de har til våpen. Folk kan bli redde, forklarer Øyra.

Hun forklarer at som jeger havner du under en lupe. Alt du gjør blir synlig for de rundt deg og samfunnet.

— Det er mange som ikke vil vi skal drive jakt, men de sitter kanskje ikke med rett kunnskap, sier Øyra og mener det er viktig at jegere prøver å ha folk på sin side.

For å kunne skyte storvilt må du hvert år gå opp til en skyteprøve. Denne prøven går ut på å skyte 30 godkjente skudd på blink.

— Du blir ikke en god skytter av 30 skudd, sier Øyra og mener det burde stilles strengere krav.

— Bærekraftig

Dette året er det rekordmange deltakere på kurset. Celine Endal og Lars Aahjem er en av de 20 deltakerne som snart skal opp til jegerprøven. De har begge tradisjon for å jakte fra barndommen.

— Å være med på jakt som barn var spennende og litt ekkelt, men det er mye lærdom i det, forklarer Aahjem, men understreker at jakting ikke er for de minste barna.

Begge er enige om at det er en bærekraftig måte å skaffe mat på, og at det er viktig å se hvor maten kommer fra.

De har troen på at jegerlivet kan gi de flere naturopplevelser, men også det sosiale aspektet av jakten.

— Det er noe vi kan drive med sammen, forklarer Endal.

Endal er en av fem kvinner på kurset.

— Kanskje ikke så mange tenker det er mulig at jenter kan være jegere? Jeg tenker ¨Hvorfor ikke? ¨ , sier Endal og får støtte fra Aahjem.

De får spørsmålet: skal dere bestå jegerprøven?

Ja, absolutt skal vi bestå jegerprøven, sier de nesten samtidig med et smil om munnen.

Etterforskningsjeger

Øyra forteller at for å kunne drive jakt i et område, må du ha en kontakt som er etterforskningsjeger. Øyra er en av de som har denne rollen i Vanylven.

Hvis en jeger bommer, ikke finner dyret eller er redd for å ha skadet et dyr, har den plikt til å melde fra til en etterforskningsjeger. Da rykker Øyra eller en av hennes kollega ut for å finne dyret.

Øyra erfarer at folk i Vanylven er flinke til å ringe.

— Før kunne folk tenke det var flaut å si ifra, at det betydde du var en dårlig jeger. Nå er holdningen en annen. Du er en dårlig jeger om du ikke sier ifra, sier Øyra.