LODDSALG: Overskuddet fra salget gikk til Volda Sanitetsforening.
LODDSALG: Overskuddet fra salget gikk til Volda Sanitetsforening.

— Jenter blir oppdratt til å være små og søte

Kampklare mennesker satt som sild i tønne for å få med seg årets arrangement. Markeringen var en feiring, men også en påminner på veien videre.

Publisert
FOTBALL: Kjemper for likestilling i fotballen. (Fra venstre: Rebecca Riise Bjerknes, Rebekka Johnsen, Mali Zettestrøm, Maria Kvalen)
FOTBALL: Kjemper for likestilling i fotballen. (Fra venstre: Rebecca Riise Bjerknes, Rebekka Johnsen, Mali Zettestrøm, Maria Kvalen)

VOLDA: — Jenter må bli oppdratt til å kunne drømme om det samme som guttene, lyder det fra høyttalerne på Rokken kafe.

Mali Zetterstrøm er her for å tale om hvordan kvinnefotballen burde være. Sist år talte hun på Youngstorget i Oslo.

Fra scenen forklarer Mali at det er feil når jenter blir oppdratt til å være små og søte, mens guttene blir oppdratt til å ta plass.

For Broren Jone Zettestrøm er det viktig å delta på arrangementet. Ikke bare fordi søstera skal stå på scenen, men også fordi han mener det fortsatt trengs en endring.

Dagen viser den kampen de før oss har tatt, forklarer Mali.

KAMPKLARE UNGDOM: Søskenflokken er alle enig i at det trengs en endring. (Fra ventre: Alva, Nila, Jone og Mali Zettestrøm)
KAMPKLARE UNGDOM: Søskenflokken er alle enig i at det trengs en endring. (Fra ventre: Alva, Nila, Jone og Mali Zettestrøm)

Søsteren til Mali, Nila Zettestrøm, legger til at selv om man kanskje tror det i dag er likt mellom kjønnene, er det fortsatt mye å ta tak i.

Les også: Mali (15) fra Volda holdt appell på Youngstorget i Oslo

VIKTIG: Therese B. Zetterstrøm sier må oppdra barna likt, uansett kjønn.
VIKTIG: Therese B. Zetterstrøm sier må oppdra barna likt, uansett kjønn.

Tar med barna

Therese Berg Zettestrøm har tatt med barna til kvinnedagsmarkeringa.

Som mor til Mali er blant annet likestilling i fotball det som står høyest på agendaen. Hun sier videre at folk må tenke på barn som barn, og ikke jenter eller gutter.

— For eksempel i gymmen blir jenter møtt med ulike forventninger fra det guttene blir møtt med, slår Therese fast.

Kampen fortsetter

KLAR TALE: Høyere status til kvinner i forskning. (Fra venstre: Kari Hasle, Janne Heggvoll, Kari Hasle)
KLAR TALE: Høyere status til kvinner i forskning. (Fra venstre: Kari Hasle, Janne Heggvoll, Kari Hasle)

De tre vennene Silje Dahl, Janne Heggvoll og Kari Hasle er faste deltakere på kvinnedagsmarkeringen.

Hasle peker på en rød fane i rommet, som er 50 år gammel. Mange av de kampene kvinnebevegelsen kjempet for 50 år siden, kjemper vi fortsatt i dag, sier hun.

Selv om vi har mye å takke for, så er det mye som står igjen, forklarer Hasle.

MANGE ÅR MED KVINNEKAMP: Den røde fanen på bildet er over 50 år gammel.
MANGE ÅR MED KVINNEKAMP: Den røde fanen på bildet er over 50 år gammel.

Hasle slår fast at kvinnedagen er viktig å markere både for å vise internasjonal solidaritet, men også for alle kampene her i Norge.

FLERE APELLER: Kvinnehelse, samtykkelov og Internasjonal solidaritet var bare noen av temaene.
FLERE APELLER: Kvinnehelse, samtykkelov og Internasjonal solidaritet var bare noen av temaene.

Dahl fortsetter med at det selvfølgelig er store kamper vi fortsatt må kjempe, men at det også handler om de små.

Som for eksempel den manglende representasjonen av kvinnelige eksperter i media, sier Dahl.

Hun forklarer at det er et problem hvordan kvinner blir referert i media.

Det skrives ofte at kvinner føler eller mener noe, mens menn fremstilles mer sikker, forklarer Dahl.

Alle tre kvinnene er enig i Heggvoll sin uttalelse om at vi ikke må referere til voksne kvinner som jenter.

Alle over 18 år er kvinner, slår Heggvoll fast.

KAMPROP: Hva vil vi ha? Samtykkelov! Når vil vi ha det? Nå!
KAMPROP: Hva vil vi ha? Samtykkelov! Når vil vi ha det? Nå!

Kvinnedagen er også en feiring

Hasle er tydelig på at kvinnedagsmarkeringen er en kampdag, men også en feiring.

Det er mye å feire. Blant annet tilbudet til barnehage og selvbestemt abort, forklarer Hasle.

Hun sier likevel at vi må fortsette å kjempe.

Man ser jo at vi fortsatt må kjempe, for eksempel for retten til selvbestemt abort, sier Hasle.

Gamle kvinnesaksforkjempere

Bjørg A. Holmin og Reidun Eide har fast feiret 8. mars siden 1975.

(Teksten fortsetter under bildet)

GLADE: Bjørg A. Holmin (til venstre) og Reidun Eide er fornøyde med årets feiring.
GLADE: Bjørg A. Holmin (til venstre) og Reidun Eide er fornøyde med årets feiring.

Det er tradisjon, fastslår Eide.

For dem har det lenge vært viktig å fremme kvinnekamp og kvinners rettigheter.

Vi er gamle kvinnesaksforkjempere, sier Eide med et glimt i øyet.

Damene kommer igjen til neste år.

— Hvis vi lever, kommer vi, ler Eide.

Les også: — På min tid var det ikke noe som het å leve av fotball som kvinne

Powered by Labrador CMS