Snøen setter stopper

Tirsdag 10. mars var skisenteret fylt opp med elever fra Hornindal ungdomsskole og studenter ved ski-fag på Høgskulen i Volda. Til tross for regnbyger og bare bakker, var stemningen god både i varmestuen og i skibakken.

Enda verre i fjor 

I fjor stengte Hornindal skisenter enda tidligere. etter en natt med 14 plussgrader og mye vind. (sjekk)

– Det var vel 22. februar, tror jeg. Da var det slutt, forteller Marcel Foekema.

Skisenteret har ikke hatt åpent hovedtrekket helt til topps en eneste gang denne vinteren. Håpet om en bedre sesong dette året har de gitt opp og påsken smelter bort. 

– Påsken er en stor inntektskilde, men den ser det ut som at vi taper. I påsken er det ofte god omsetning og de pengene kunne vi trenge, forteller Marcel Foekema. 

Han forteller videre at dette påvirker dem både økonomisk og skaper utfordringer med vedlikehold og gjøre skisenteret klart til neste sesong.

Reddet av kunstsnø

Denne vinteren har det vært lave temperaturer og lite nedbør. Derfor har Hornindal skisenter hatt mulighet til å produsere en god del kunstsnø som har vært viktig for å holde åpent. Den siste delen av sesongen har derimot vært preget av høye temperaturer og snøsmelting.

– Vi vet ikke hvor mange kubikk med kunstsnø det er, men under kuldeperioden i januar og februar har vi produsert mange tusen kubikk. Det er jo det som berger at vi kan ha åpent frem til nå, forteller Andreas Solvik.

Vanskelig å drive klimavennlig

Marcel og Andreas er usikre på hvordan det vil se ut for skisenteret i kommende sesonger. 

- Har dere noen tanker om hvorfor vinterene har blitt kortere?

Andreas ser opp mot himmelen og forteller at de har spurt, men ikke fått noe svar. Marcel og Andreas ler i kor før Marcel avbryter latteren med:

- Vi har hatt dårlige vintere før, men det går som sagt litt opp og ned. Men hele trenden går nedover. Det er jo blitt en måned kortere vinter enn det var før. I år er det nesten to måneder. 

Marcel mener at mennesket må ha mye av skylden for klimaendringer.

– Det er klart at det er vi som forårsaker at vinteren blir kortere og jorda varmes opp.

Videre forteller han at det er vanskelig å gjøre klimavennlige tiltak på et lite lokalt skisenter. 

– Vi burde kanskje hatt det, men det koster mye penger. Vi har en tråkkemaskin, og den går på diesel. Elektrisk er ikke noen mulighet her.

Bæres av dugnadsånd 

Likevel viser de begge stort engasjement for jobben sin. Marcel peker på alle de glade barna som koser seg til tross for dårlig vær og lite snø. 

– Det er det som er drivkraften. Ungene står på ski hele tiden og bare det er verdt innsatsen. Så får vi håpe at de nye generasjonene også får den samme muligheten.

Marcel og Andreas er de eneste som er ansatt ved skisenteret, og all annen drift går rundt på grunn av lokale som bidrar. De forteller at det er kjekt å se at også hyttefolk hjelper til. 

– Det hadde ikke gått rundt uten dugnadsfolk. Vi er mange som legger mye arbeid i det, og da er det ikke noe kjekt at det bare smelter vekk, sier Marcel Fuekema.

Bekymret for fremtiden

Studentene ved Høgskulen Volda var de siste som satte spor i slalombakken for denne sesongen. Vilde Uteng Amundsen og Line Solvang hadde sett for seg en fyldigere vinter under skiene sine. 

Studentene er samstemte om at menneskeskapte klimaendringer har skylden, og er bekymret for fremtiden til skisporten. Vilde tror kortere vintere vil gjøre skisporten mindre. 

- De ungene som vokser opp i dag kommer nok ikke til å oppleve samme gleden av vinter og snø som vi gjør. 

Line forteller at det kan være god grunn til å være bekymret, men at det også kan føre til forandring. 

- Jeg tror det er bra å være litt bekymra, så vil man kanskje gjøre noe med det.

Utenfor varmestuen parkerer Marcel Foekema preppemaskinen for siste gang denne vinteren. Nå skal han tilbake i sin andre jobb som lastebilsjåfør. Håpet om en lenger sesong er der fortsatt, men som han sier:

– Det er jo snøen som bestemmer.

Se og lytt også til: