Anna er én av få heldige: – Jeg er så takknemlig

VOLDA: I 2024 vedtok Volda å ta i mot 80 ukrainske flyktninger, mens man i 2023 tok i mot 140. Volda kommune begrunner nedgangen med stort press på kommunale tjenester. 

Samtidig er det en stor utfordring å få flyktningene ut i lønnet arbeid. 

Anna Lukashuk er en av de heldige.

Med to små barn flyktet hun fra Øst-Ukraina, nær grensen til Russland. I 2023 ankom hun Norge og videre til Volda. Her har hun etablert et nytt liv. 

– Jeg ville ut og leke med barna, men plutselig hørte vi bombefly over hodene våre. Vi måtte dra, forteller Anna med tårer i øynene. 

En smilende Lukashuk møter oss i døren til Dalsfjord skule. Her har hun jobbet som assistent siden i fjor høst. 

Hun kjenner språket så godt at vi intervjuer henne alene uten tolk. Etter en kort stund forstår vi også at vi må si "korleis" istedenfor "hvordan". 

– Jobben er spennende. Jeg lærer mer norsk av å snakke med barna, sier Lukashuk med et snev av sunnmørsdialekt. 

Utdannet lege

Siden mai 2023 har Anna gått på introduksjonskurs for å lære seg det norske språket. Selv om hun har lært seg språket nokså godt, er det begrenset hvilket arbeid hun kan få.  

– Jeg er utdannet lege og har veldig lyst å jobbe som lege. Jeg må kunne det norske språket bedre, utdyper Lukashuk. 

Hun har forståelse for at hun ikke er kvalifisert for å være lege i Norge og er veldig fornøyd med jobben på Dalsfjord skule. 

— Jeg er veldig takknemlig, smiler hun. 

Nøkkelen til arbeid

Thomas Busker Larsen, lærer ved Volda læringssenter mener mangel på språkferdigheter er hovedgrunnen til arbeidsledigheten. 

– For å komme seg ut på jobbmarkedet, er man nødt til å mestre språket. Det er ikke så lett, sier Larsen.

Mange av flyktningene kommer til Norge med høyere utdanning i juss, psykologi og medisin. 

Likevel sliter de med å få seg jobb.

Etter introduksjonsprogrammet i 2023, var det 22% av de ukrainske flyktningene i Volda som kom ut i arbeid. Det viser tall fra Volda kommune. 

– Det er vanskelig å komme til Norge som flyktning og få slike jobber. Det er helst et krav om å snakke flytende norsk, forteller Larsen. 

Urealistiske krav

Flyktninger som ankommer Norge med videregående utdanning har kun krav på seks måneder norskopplæring. Deretter er det forventet at de skal ut i arbeid. Dette reagerer Thomas på. 

— Det er helt urealistisk. Folk har barn, syke foreldre og masse problemer i hjemlandet. Det er helt umulig, sier Larsen. 

Larsen mener videre at det offentlige og private i større grad må se viktigheten av å få flyktningene ut i arbeid. Slik kan de lettere integreres i samfunnet.

– Språket er en svært viktig del av integreringen, legger Larsen til.

En døråpner

Gunnar Andenes, lektor ved Volda læringssenter, forteller at læringsprosessen varierer mye.

– Noen kan bruke tre måneder på å lære seg norsk, mens andre flere år. Det kommer helt an på bakgrunn, skoleferdigheter og motivasjonen, mener Andenes.

Andenes hevder det ikke er mangel på arbeidsplasser. Flyktningene trenger for det meste hjelp til å knytte kontakter. 

– De har gjerne ingen referanser fra jobber i Norge, og ingen nettverk. Vi er med på å åpne dører, sier Andenes.

I et tiltaksdokument fra Volda kommune (2024), er det lagt frem forslag til hvordan flere ukrainere kan få jobb. 

Blant forslagene er plenklipping, vask av vinduer og middagskjøring til hjemmeboende.

 Andenes og Larsen er positive til forslagene. 

– Jeg tenker jobb er jobb, så lenge det er betalt. Det å bare få en jobb øker selvtilliten. Så fort man har fått sin første, blir det enklere å finne jobb i fremtiden, hevder Larsen. 

Mer enn et læringssenter

Flere av ukrainerne har familie og barn som fortsatt er i hjemlandet. Med konstant bekymring er det ikke alltid lett å samle seg og fokusere på å lære et nytt språk.

— Vi klarer ikke forestille oss hvor heftig mange av de har det. Vi har sett videoklipp og bilder de får tilsendt hjemmefra av bombede hus og meldinger om at bekjente er døde. Det er helt forferdelig, sier Andenes.

Andenes forteller at de ønsker at læringssenteret skal være et trygt fristed, og et pusterom fra de grusomme hendelsene som utspiller seg i hjemlandet. 

Usikker på fremtiden

Anna er usikker på om hun noen gang ønsker å dra tilbake til Ukraina. Det viktigste for henne er at barna er trygge. 

Hun uttrykker mye glede når hun snakker om Volda, og føler seg veldig heldig som har kommet hit.

— Det er så trygt og rolig her, vi føler oss så velkomne, smiler Lukashuk.