Prøver å løse psykolog-floken 

SØRE SUNNMØRE: – Det hadde kanskje vært verre hvis vi hadde hatt psykolog, og så hadde tilbudet forsvunnet.

Det sier kommunalsjef for velferd i Hareid kommune, Ottar Røyset. 

Hareid kommune har gjort flere forsøk på å rekruttere en kommunepsykolog. Etter fire år står kommunen fremdeles uten. 

Trolig er det mangelen på fagmiljø som gjør kommunale psykologstillinger mindre attraktive.

– Vi trenger sterke fagmiljøer for å gjøre psykologstillingene i kommunene attraktive igjen. Psykologene sitter alene på et stort ansvar og det er mye jobb for hver enkelt psykolog, sier kommunepsykolog i Ulstein, Tomas Myklebust. 

Han tok initiativet til å starte det interkommunale samarbeidet mellom Ulstein, Sande og Vanylven for fire år siden. Han er krystallklar på hva han mener skal til for å få psykologene til å stå i det tunge arbeidet.

– Når man ikke har tilgang på nære kolleger er det faktisk enormt krevende, og mange vegrer seg for å begi seg ut i det, sier han.

Hareid vurderer samarbeid

Etter flere år med rekruttering av kommunepsykologer i Hareid har de etter hvert sett seg nødt til å søke til andre kommuner.

Samarbeidet som nå er mellom Ulstein og Sande, har blitt mye diskutert blant lokalpolitikerne i Hareid.

Å få tak i kvalifiserte psykologer er det mest omfattende problemet for det psykiske helsetilbudet i Hareid. Sist de søkte fikk de null kvalifiserte søkere.

Til tross for at Hareid lenge har vært i dialog med Ulstein om et såkalt interkommunalt samarbeid, står de ennå på bar bakke.

Kommunen er svært presset økonomisk. Røyset forteller at ansvaret ligger hos lokalpolitikerne. De har vedtatt midler til psykolog fra august av. Men han legger til at de er i kontakt med nabokommunene for å prøve å løse den fastlåste psykolog-floken i kommunen.

– Vi vet at vi kan knytte oss til samarbeidet med Ulstein, og vi skal i dialog med dem om vi kan få til noe. De har sagt at de har kapasitet, sier han.

Kommunepsykolog Myklebust er positiv til interkommunalt samarbeid med Hareid. 

Han ber kommunene om å bli tydeligere på hva de forventer og hva kommunene ønsker å få ut av kommunepsykologene.

Kim Edgard Karlsen i Norsk Psykologforening mener derimot det haster å innføre en statlig finansieringsordning for kommunepsykologene slik det var frem til 2020.

– Det hadde den gang stor effekt på rekrutteringen.

Tilflyttet kommunepsykolog

Kommunepsykolog i Vanylven, Victoria Sannes, forteller at det var hun som spurte Vanylven kommune om å få jobben som kommunepsykolog. Hun ville flytte vestover og trengte jobb. 

– Jeg brukte flere måneder på å få jobben her. Jeg spurte flere ganger. Og så hadde jeg litt flaks med hun jeg ringte, som sto som leder for psykisk helse. Det var en person som var veldig positiv til det, og som virkelig jobbet for at de skulle si ja da. 

Sannes forteller at det er mye som skal på plass for å opprette en ny stilling i en kommune. 

– Det handlet aldri om at de tenkte de ikke hadde behovet, sant, men det er det også da. Å at de turte å satse litt på at jeg trives her på Vestlandet da, og vil bli her. Så det tok litt tid.

Fint med fagmiljø

Sannes mener det er fint å ha noen å sparre med. Men hun er tydelig på at man må være litt selvstendig for å drive som psykolog. 

– Jeg er glad jeg ikke er helt nyutdannet. Jeg har jobbet noen år før jeg kom hit. Jeg har på en måte noen tanker om hva jeg kan bidra med da.

Sannes forteller at hun ville ha erfaring før hun søkte jobb i en mindre kommune. 

– Jeg har vært i et større fagmiljø først og blitt mer stødig i psykologrollen. 

Hun forteller at det er mye å lære ute i arbeidslivet. 

– Det er egentlig når du er ferdig å studere at du begynner å lære hvordan det gjøres.

Uklar arbeidsbeskrivelse 

Kommunepsykolog i Herøy, Bjørg Omholt, forteller om en variert arbeidshverdag. Jobben består av vanlig pasientarbeid, veiledning av kommunalt ansatte, i tillegg til arbeid på systemnivå.

– Det er litt uklart hvordan jeg skal fordele arbeidsoppgavene. Fram til nå har jeg prioritert pasientarbeid og veiledning av ansatte.

Kommunepsykologer har ingen klar arbeidsbeskrivelse. Etter snart ett år i stillingen ser Omholt behov for å delta mer i systemarbeidet. 

Omholt forteller at ifølge prioriteringsveilederen fra Helsedirektoratet skal kommunens psykiske tjenester for helse og rus, utrede og behandle milde til moderate psykiske lidelser.

– Tidligere så var det vel litt mer uklart, eller hvertfall mer vanlig, at spesialisthelsetjenesten tok seg av flere av disse moderate sakene. De nye veilederne tilsier jo at kommunen skal ta mer av det. Det er vel forsåvidt ikke kommunen dimensjonert for, sånn som jeg ser det.

Tilbudet strekker ikke til

Hun mener jobben er ensom, og til tider vanskelig å håndtere. Til tross forteller Omholt at hun trives godt i jobben. Det er takket være engasjerte og kompetente kolleger i seksjonen hun er ansatt i. 

– Jeg ser jo det at vi får en del saker med barn og unge henvist, som er ganske kompliserte problemstillinger. Det er klart at å skulle håndtere det, som psykolog alene, så er det vanskelig, Man har ikke kapasitet til å ta seg av alle saker. Så jeg er bekymra.

Omholt sier det er ønskelig at det ansettes en psykolog i den per nå vakante stillingen, som skal arbeide med barn og unge i forebyggende seksjon på helsestasjonen.

– Føler du det psykologtilbudet som er nå strekker til?

– Nei, det gjør jo egentlig ikke det. Det strekker jo ikke til. Jeg kunne jo ha sittet her tjuefire timer i døgnet jeg, og så hadde det fortsatt ikke strukket til. 

Den delen av stillingen som skulle være til pasientarbeid har blitt større enn det som var meningen.

– Jeg har følt at det har vært stort behov. Så til slutt så blir en jo heilt utbrent fordi det blir for mye for en person.

Omholt kjenner på et stort ansvar som eneste kommunepsykolog. 

– Når jeg får en henvisning, er det vanskelig å avvise når jeg ser at det som står i henvisningen tyder på at folk kunne trenge mer hjelp enn det jeg er i stand til å gi. Så det er jo til tider tungt.

Viktig å samarbeide 

Sannes i Vanylven trekker fram at det er viktig med godt samarbeid innad i kommunen. Hun mener det finnes mange andre i kommunen som og kan gjøre mye, selv om det ikke heter psykolog. 

– Det er noe med det. Å spille hverandre gode. Spille på de andre som jobber her, og hva kan de gjøre, hvordan kan man samarbeide. 

Sannes opplever ikke ansvaret som overveldende. 

– Det tror jeg handler litt om hvordan stillingen min ligger. At jeg er en del av en tjeneste. Jeg har en leder, og har ikke noe lederansvar. Det jeg får litt ansvar for handler om psykisk helse, og det føler jeg at jeg kan da. 

Hun mener det handler om å lage et godt system for hvordan man kan utnytte stillingen sin godt i kommunen. Sånn at du hvertfall strekker litt til. 

– Det vil jo alltid være mange som ønsker seg mye. Man kan ikke oppfylle alle de ønskene. Så man må prioritere litt.

– Så lenge jeg har et team jeg hører til, så er det hvertfall det viktigste da. At jeg ikke jobber helt alene med ting. Det vil jo bli veldig ensomt. 

Det finnes løsninger 

 Sannes har bare jobbet som kommunepsykolog i et halvt år. Hun tror ikke hun kommer til å vurdere å slutte. Hun forteller at hun trives i jobben. 

– Jeg er veldig bestemt på å få dette til å funke da. Så lenge jeg kan være en del av et nettverk, og har kolleger rundt meg. Da er det ikke så farlig at det bare er jeg som er psykolog. Fordi det er ikke bare jeg som jobber med det jeg jobber med. 

Herøy-psykolog Omholt forteller at hun har forståelse for at psykologer velger å slutte fordi det blir en ensom og krevende jobb. 

Omholt ser på tilbudet ‘Rask psykisk helse’ som en mulig løsning. Det er et målrettet tilbud, for ungdom med angst, depresjon, søvnforstyrrelser, og begynnende rusmisbruk. 

– Det er et veldig sånn lavterskel-tilbud, der du kan komme inn veldig tidlig, og jobbe veldig sånn metodisk og målrettet, så det er noe jeg ser som kunne vært veldig interessant å jobbe videre med. 

Viktig å ha et psykologtilbud

– At man har et godt samarbeid på tvers av kommunene med psykologene er jo positivt. For det er jo de som sitter i kanskje de samme problemstillingene som jeg sitter i, sier Sannes. 

Hun ser det som en fordel å ha egen psykolog i kommunen, og tror alternativet hadde vært mer stressende. Da må du jo absolutt føle at du ikke strekker til. 

– Jeg har jo tid. Selv om jeg er travel så kan jeg ta meg litt tid da. Hvis du bare jobber en dag i uka, i en kommune, så må du bare ta det som kommer de dagene. 

Da vil det hvertfall være større behov enn det man får dekket. 

Tomas Myklebust har erfart at interkommunalt samarbeid er en fullgod måte å løse det på. Han mener flere kommuner ville hatt utbytte av dette.

Sannes mener det er viktig å ha et psykologtilbud i kommunen. Det er jo alltid ettertraktet. 

– Alle burde jo ha noe da, hvertfall.