Norske Redningshunder: Et livsviktig frivillig arbeid
I Norge blir rundt 1800 personer meldt savnet hvert år, og i noen tilfeller iverksettes større leteaksjoner. Med sin unike evne til å navigere i vanskelig terreng og eksepsjonelI luktesans, kan hundene ofte gjøre forskjell på liv og død.
FURENE: Blant sandhauger, steinblokker, søppelcontainere og maskiner på lagerområdet til Sandal Steinsenter i Furene, var det i helgen øving i urbant terreng og søk for Norske Redningshunder (NRH) avdeling Ørsta.
Opplæring av fører og hund
For NRH avdeling Ørsta har de organiserte treninger hver tirsdag, torsdag og søndag. Utover disse treningene holder fører selv kondisjonstrening og hverdagslydighet på hunden. Det tar i gjennomsnittet to til tre år å utdanne en fører og en redningshund. Gjennom utdanningen skal fører lære å ta vare på seg selv og hunden i all slags vær og føre, i tillegg til førstehjelp og bruk av elektroniske hjelpemiddel som GPS, kartverktøy og samband.
– En ting er å finne, men du skal også gjøre livreddende innsats om du finner noen. Det er like mye, om ikke mer, på hundefører som skal læres, sier Marius Snekvik.
Han har tidligere vært operativ leder i Sørøyane Røde Kors, og sittet i beredskapsutvalget i fylkets Røde Kors Hjelpekorps. Han har lenge hatt ønske om å prøve seg i NRH, og har nå gått til anskaffelse av valp – hunden Vega.
Vega er ni uker gammel og har allerede to uker erfaring som redningshund-elev.
– Det er litt valpefakter, hvor alt skal bites eller smakes på, men det går seg til. Hunden skal ikke være for lydig, siden førerhunden må ha instinktene latent til og ha lyst til å drive søk selv. Dette er ikke arbeid de skal tvinges til, sier Snekvik.
Varsling om funn
En leteaksjon foregår ikke alltid ute i naturen, så det er viktig for både fører og hund å få erfaring med søk i urbant terreng. På treningsområdet gjemmer «figurantene» seg i containere, tildekket under duker eller gjemt bak paller og steinblokker. En etter en sendes fører og hund inn på området for å starte søket. Og i løpet av få minutter er alle figurantene funnet.
En stor del av treningen omhandler å lære hunden å «melde» om funn. «Melding» er hundens måte å kommunisere med fører under en leteaksjon.
En av de mest brukte metodene er «Bringkobbelmelding», hvor hunden har plassert et «slangeformet» objekt rundt halsen. Når hunden gjør funn, returnerer den til fører med dette stykket i munnen for å avgi meldingen, før hunden tar med seg fører til funnstedet. En annen metode er «Hals-melding», hvor hunden bjeffer i området funnet er gjort – og fører går i retningen av lyden.
Godt lokalt miljø
– Hunden skal få interesse av å finne folk, og dermed må fører og hund sammen finne ut hva som motiverer hunden til dette. Dette varierer fra hund til hund, og kan eksempelvis være mat, lek eller kamplek, sier Tom Hjemsæteren.
Han er en av de mer erfarene førerene, med den godkjente redningshunden Imaq. Han forteller at når valpen er ung er det lurt å trene opp ulike forsterkere eller belønnere, slik at man har mest mulig å spille på når den blir voksen.
Det er en fordel om hunden er sosial og liker mennesker, men hunden kan likevel trenes som redningshund på andre drifter, som leker eller godbit. I neste runde handler det om hvordan figurantene og fører klarer å bygge opp den hunden.
– I NRH Ørsta er det kjempeflinke og inkluderende folk. Folk bruker fritiden sin på å trene her, og ikke bare trener sin egen hund, men også hjelper andre med trening av deres hunder, sier Marius Snekvik.
Får man en kosehund av dette?
– Absolutt! Hunden har en bryter. Er de på jobb, så er det på jobb, men hjemme så skrur de av bryteren og er en helt vanlig familiehund, sier Snekvik.
