Ny forskning på Alzheimer gir håp
Tallet på antall demenssyke i Norge øker. Det gjør også håpet for en kur.
SØRE SUNNMØRE: – Jeg synes det var givende og det traff hjertet mitt.
Det sier Kirsti Flø, leder i Nasjonalforeningen Hornindal demensforeining, om sitt arbeid med personer med demensdiagnose. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet på skjermet avdeling med demenssyke pasienter.
Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at flere og flere i Norge får påvist demensdiagnose.
Flø sitt ønske for fremtiden er at det skal satses enda mer på forskning på sykdommen. Hun vil at man skal finne ut hvordan man kan bremse demensutviklingen.
Nytt håp for 2024
Edvard og May-Britt Moser er hjerneforskere og nobelprisvinnere. De bemerker seg innen forskning på Alzheimer. Målet for 2024 vil være å finne ut hvordan spesifikke hjerneceller rammes i det aller første stadiet av sykdommen, forteller de til NRK.
– Da tror vi at man vil være langt nærmere muligheten for å forske på hvordan man kan stoppe disse skadene, før de rekker å føre til vesentlige skader på hjernen, sier hjerneforskerne.
Flø har tro på forskningen og mener det er viktig å få informasjon ut i samfunnet slik at folk forstår hva det dreier seg om.
– Slik kan vi lære hvordan vi forholder oss til folk som er i tidlig fase, legger hun til.
Det rammer flere enn man tror
101 000 mennesker i Norge i dag lever med en demensdiagnose. Det forventes mer enn en dobling av tallet innen år 2050, grunnet et økende antall eldre. Det melder FHI.
Med et økende antall demensdiagnoser, vil også antallet pårørende øke betydelig. Flø vil understreke at demensdiagnosen har mye å si for den som får sykdommen, men også for de pårørende.
– Det er ikke bare er de nærmeste slektningene som blir preget av diagnosen, men også gode venner, arbeidskollegaer og naboer. Det er en folkesykdom.
