KLAR: F.v Trond Hjelseth, Andrea Aarsheim Johnsen (19) Andreus Roen Kristiansen (18) sier de har et godt samarbeid.

Savner russebussen i Volda 

Mener russebussen bidro til inkludering. — Dessverre har vi ikke det i år, sier russepresidenten i Volda. 

Publisert Sist oppdatert
BUKKEN RULLER IKKE EVIG: Fjorårets store samlepunkt og begivenhet står nå forlatt på Furene.

— Jeg vil si at russebussen hjalp på samholdet blant alle russ i Volda, sier Trond Hjelseth, rektor på Volda videregåande skule. 

I fjor hadde Volda-russen sin første russebuss i bygda. I år er det ingen. Bussen fra i fjor er ikke solgt til noen andre enda. 

At en russebuss er savnet og at det skaper et bedre samhold for alle, er nok ikke en setning du ville lest i en Oslo-avis. I hovedstaden mener mange at det bidrar til alt annet enn inkludering. 

— Vi har ingen signal om at russebussen var ekskluderende og skapte noe ekskludering - heller tvert imot. Det er kanskje noe med kapasiteten på en så stor buss som gjør at det alltid er litt ledige plasser for de som har lyst til å være med på turen, mener rektoren. 

GLEDER SEG: Russepresident Andrea Aarsheim Johnsen, gleder seg veldig til feiringen starter.

Tobias Nedrelid og Aslak Eidset var på Voldas første og foreløpig siste russebuss "Syndebukken" i fjor, og kan fortelle at det "rett og slett gjorde russetiden mer inkluderende". De hadde forståelse for at folk var skeptiske, men sier at de følte skolen var positive og at det funket veldig bra. 

Russepresidenten på Volda videregående, Andrea Aarsheim Johnsen, er enig i det rektoren og de to guttene mener.

— Det at bussen hadde plass til 20-30 stykker gjorde at de som ikke hadde noen å rulle med kunne bli med inn når de stod stille - noe de som oftest gjorde. Dessverre har vi ikke det i år, sier hun.

— Ekskluderende fenomen

I Oslo er det stadig innlegg og debatter om at russetiden har blitt for ekstrem. Det gjør blant annet at flere skoler vil forby russegenser på skolene.

Når vi besøker kantina på Volda videregående ser vi flere som allerede har tatt på seg "gruppens uniform" - flere måneder før selve russetiden starter. 

FORNØYD: F.v Ylva Ryste og Adine Moe. Gruppen "Lucky Shot" har endelig fått sine gensere.

To av dem er Adine Moe (18) og Ylva Ryste (18) som er på samme russevan. 

— Vi tror ikke russegenser er et så stort problem. Alle som er russ har så og si russeklær, mener de. 

Den andre russepresidenten Andreus Roen Kristiansen, sier at han skjønner at russegenser kan virke ekskluderende, men at det også er et valg man tar. 

— De som har genser er jo gjerne de som har tatt initiativet, mens de andre har kanskje meldt seg mer ut, fastslår han. 

Rektor Hjelseth sier det gjerne ikke skulle vært tillatt med plagg som definerer hvilken gruppe du er på. Han kaller russegenser for et ekskluderende fenomen. 

Han vil helst ha en felles skolegenser for avgangskullene som alle kan bruke.

Det stiller de to 18-åringene seg positivt til:

— Det kunne vært en inkludere ting om alle hadde samme genser, så kunne man brukt russegenseren på fritiden.

Se mer av hva skolen tenker om russegensere i videoen: 

Felles ansvar

MANGE GRUPPER: F.v Julia Aure, Line Ådneram, Lovise Ådneram og Maria Vågen sier at det er rundt åtte russegrupper på skolen.

Uansett om det er russebuss eller russegenser, så er de vi snakker med enig om at russen og skolen har et felles ansvar. 

— Det er lett å bli utestengt, spesielt om du ikke er i en russegruppe. Det er alle sitt ansvar og passe på at alle blir invitert. Ikke alle grupper har van, og da er det lett at de blir litt glemt, men vi skal være flinke på å passe på at alle får være med. Det er ikke skolen sitt ansvar hva som skjer etter skoletid, sier Moe og Ryste. 

Andre vi snakker med kan fortelle at de har felles grupper på Facebook og Snapchat hvor alle skal være inkludert. Der blir det arrangert felles sammenkomster hvor alle kan være med. 

Powered by Labrador CMS