Produserer for første gang: – Kan bli litt brutal

VOLDA: På loftet i Gamle Skrivargarden sitter Egil Olsen i hjemmestudioet sitt. Med en elektrisk Epiphone-gitar i fanget og oldemors kassegitar ved siden av seg, er Olsen i sitt rette element. 

Ofte sitter han bak datamaskinen og prøver seg frem. Ellers kan man finne ham eksperimentere med et av de titalls instrumentene som fyller rommet. Han har i nærmere 20 år jobbet som artist der han skriver, synger og produserer sine egne sanger. 

Olsen hadde i utgangspunktet planer om å drive med film, men da han tidlig i 20-årene opptrådte på en jam-session i Ørsta, ble han fortalt at musikk var noe han burde fortsette med. Han kom seg i studio, lagde sin første sang, og fant ut at dette var noe han kunne fortsette med. 

– Det var litt likt som film i at jeg kunne skape mitt eget univers, og jeg ble veldig oppslukt i det, forteller han. 

Med enmannsprosjektet uncle’s intuition publiserte Olsen sin første egenproduserte sang «mike and ike.» Den endte opp med å bli listet på P3 som ukas låt. Kort tid etter det ble Olsen kontaktet av plateselskaper og fikk seg fort en manager. 21 år har gått siden den tid, og med seks album og både nasjonale og internasjonale turnéer unnagjort er han en veteran i sitt yrke.

De mange instrumentene i studioet har vært hyppig brukt den siste tiden, noe som har blitt dokumentert. Om kort tid vil nemlig et nytt album produsert i studioet i Skrivargarden slippes. Dette albumet er derimot litt annerledes fra Olsen sine tidligere prosjekter. Sangene er skrevet og sunget av en annen artist. 

I produsentstolen

Albumet «Ej he bestemt mej for å flytte ut av haudet mitt» av Ruben Magnus Kolås har vært et samarbeidsprosjekt mellom ovennevnte og Olsen de siste to årene. Olsen hadde hørt en demo av Kolås som han likte godt, og et tilfeldig møte på en butikk i Ørsta satte i gang samtalen mellom de to partene. 

– Det var først da vi hadde laget to-tre sanger sammen at vi kom frem til at det kunne bli et helt album, sier Olsen. 

Olsen forteller at det å gå fra å selv være artist til å innta produsentrollen for andre har vært en naturlig overgang for ham. Mange år med nilytting til musikk har gitt han en god forståelse på både det tekniske og det lyriske innholdet i en låt. Det har ført til at han føler seg sikrere i rollen som produsent og at han tør å prøve ut nye ting i studio. 

– Når jeg skriver sanger selv, betyr det veldig mye for meg og man blir var for å ødelegge sangene sine. Som produsent kan man lettere være litt brutal. Jeg føler meg friere og blir flinkere til å spille, for jeg er ikke så engstelig. 

Egil er ikke den eneste sangfuglen i huset. I underetasjen sitter kona Karen Rosenberg Olsen bak pianoet i stua. Hun er klassisk trent operasanger og sangpedagog. Hun er positiv til ektemannen sitt arbeid som produsent. 

– Han har jo virkelig mye å komme med på det feltet og erfaring fra egne prosjekter. Han har et øre for det som er bra, sier hun. 

Musikk har vært en stor del av forholdet siden paret ble sammen for over 20 år siden, før Egil hadde startet musikkarrieren. Der Karen er skolert og klassisk trent, er Egil selvlært og «anti-riktig,» som han selv beskriver seg. Men til tross for to forskjellige utgangspunkter, mener Karen at følelsene som oppstår via musikk strekker seg over alle sjangre. 

– Musikk er et stort og vidt felt med mange forskjellige sjangre, uttrykksformer og tilnærminger. Jeg tror ikke vi nødvendigvis har hatt følelsen av at vi driver med det samme, men heller den felles forståelsen av at musikk er viktig, forklarer hun. 

Gud i eget univers 

Det har gått i ett for Olsen de siste årene, men alenetiden i hjemmestudioet forblir en viktig del av dagene hans. Tidlig i arbeidet som enmannsband fantes det ikke grenser på hvor lenge han kunne låse seg inne i studio og prøve seg frem.

– Da kunne jeg sitte og være alene, som en Gud i eget univers.

Det er en arbeidsmetode han fremdeles tar i bruk i dag. Han er forsiktig med å involvere andre i arbeidet sitt. Han ønsker ikke å styres av andre og vil helst ha rom til å gjøre det han selv vil gjøre. Fristende kontrakter og «Once in a lifetime»-muligheter har kommet og gått. Likevel angrer han ikke på avslagene han har gitt gjennom årene. 

– Jeg har sagt nei til veldig mange ting, men jeg tror at det er grunnen til at jeg har klart å holde på så lenge. Jeg har insistert på å gjøre alt selv. 

Selv om Olsen gjerne kunne tenke seg å produsere mer for andre artister fremover, gjør han det klart at han først og fremst vil prioritere sine egne prosjekter. Alt dette skjer i hans eget tempo, noe han selv er godt fornøyd med. 

– Jeg har aldri hatt tanker om å bli superstjerne. Jeg har heller lyst til å holde på lenge og ha det som en jobb og et liv. 

 Opplev Olsens musikk og finn ut hva han drømmer om å gjøre i fremtiden!